Odals Værk i dag
Odals Værk er i dag en ren landbrukseiendom med 900 dekar dyrket mark med en middels produksjonsevne, og 200 dekar beitemarker. Den dyrkede marken ble bortforpaktet i 2003.
Skogen består av 41 000,- da skog og annen utmark av jevnt god bonitet, og en årlig avvirkning på ca 7 -8 000 kubikkmeter. I tillegg kommer en del tomter som er festet bort til private hytteeiere og offentlig virksomhet. Skogen har et godt utbygd skogsbilvegnett.
I 1868 ble Odals Værk kjøpt opp av en gruppe forretningsmenn fra Elverum, blant dem Helge Berger og Henrik Opsahl. Deres etterkommere eier i dag Odals Værk som et aksjeselskap. I tillegg til lønnsom skog-og jordbruksdrift er målsettingen i dag å drive et mest mulig flersidig skogbruk, opprettholde og pleie et fredelig kulturlandskap og ta vare på de mange bygninger og kulturminner på eiendommen.
De ansatte
Christine Stang Opsahl er daglig leder og overtok driften 1 august 2009.
Ulrich Peter Kössler kom hit våren 2005, og har administrert skogen siden 2006.
Kvistet bjørkebestand
Livsløpstrær satt igjen i november 2008
Skogbruket på Odals Værk
Skogen på Odals Værk består av 41 540 dekar skog og annen utmark av jevnt god bonitet. Det produktive skogarealet er 33 370 dekar. Den årlige avvirkningen er 9-10 000 kubikkmeter. Ca 48 prosent av arealet har en bonitet 17 eller høyere. 45 prosent av arealet har bonitet 11 og 14, og 7 prosent av arealet har lav bonitet som er bonitet 8 og lavere.
81 prosent av skogen er dekket med gran, 16 prosent med furu, mens bjørka utgjør 3 prosent av skogen. På Odals Værk har vi tidligere stammekvistet små områder med bjørk, furu og gran, med tanke på å selge tømmeret senere som spesialvirke. Enkelte bestand er også plantet med bjørk der det tidligere har vært mye råte i grana. Bjørka vokser raskt, og gir et variert skogsbilde.
Mange arter liker seg også spesielt godt i skog med en stor andel løv.
1030 dekar av skogen er fredet, og all skogen på Odals Værk er miljøregistrert( MIS-registrert) Dette er en forutsetning for å få levert tømmer i Norge. MIS registreringer blir utarbeidet for å ta vare på det økologiske mangfoldet, og gjennomføres av en biolog eller skogtaksator. Alt tømmeret avvirkes maskinelt. Det er ansatt en fast skogsarbeider som hovedsakelig arbeider med ungskogpleie og planting.
Før hver hogst blir det gjennomført en omfattende plan-og godkjenningsprosess hvor viktige vurderinger og forhold blir dokumentert gjennom sertifiseringsordningens plan- og oppfølgingsskjema.
Viktige forhold ved stedet som bunn og vindforhold er avgjørende for hvilken hogstform som benyttes i hvert enkelt område. Ulike hogstformer kan deles i to hovedkategorier. En lukket hogst eller en åpen hogst. Etter en åpen hogst planter man området etterpå. Det ble i 2021 plantet 49 000 granplanter i skogen på Odals Værk. Der hvor det har vært mulig, har vi benyttet skjermstillingshogst, men ikke alle bestand er egnet for denne driftsformen pga vind eller oppblomstring av ugras. Formålet med skjermstillingshogst, er å forynge skogen på naturlig vis. Jevnt fordelt blir det satt igjen en skjerm med 20-30 trær pr dekar. Omtrent 50 % av avvirkningen på Odals Værk er tynningshogst. Ved å tynne skogen vil det gi de gjenværende trærne bedre plass slik at de kan vokse bedre og få større dimensjoner. Når en tynner, går en inn og tar ut enkelttrær.
Som en del av et miljøvennlig skogbruk blir det satt igjen det som kalles livsløpstrær. Dette er trær som skal stå til de dør, og de døde trærne skal bevares i skogen til de er naturlig nedbrutt. Dermed gir livsløpstrærne leveområder for en rekke arter som er knyttet til både stående og liggende død ved. Når den nye skogen kommer opp skal den inneholde død ved i ulike stadier.
Kantsoner blir satt igjen mot myr, vann og utmark. En kantsone er et belte med kantvegetasjon som har stor betydning for miljøet og gir variasjon i landskapet.
Odals Værk, 01.01.2023